Spanias historie



Dale Me Gusta Dale Me Gusta, y comparte con tus amigos , y comparte con tus amigos




Spanias historie

900-tallet f.Kr.
Fønikerne anlegger handelsstasjoner som Gadir (Gades, Cadiz) langs kysten, senere anlegges også hellenske byer (Lucentum, Abdera, Malaca, Karteia).

Fra 650-årene f.Kr.
Kysten er under kartagisk dominans. Fra 235 utvider Hamilkar og Hannibal kontrollen til innlandet, utnytter sølv- og kobbergruver. (se kart over Hannibals invasjonsrute)

226 f.Kr.
Ebro fastsettes som grenselinje mellom romersk og kartagisk interessesfære.

218—201 f.Kr.
Annen puniske krig bryter ut etter at Karthago har erobret Saguntum. Ved fredsslutningen avstår Karthago de spanske områdene til Roma.

Fra 201 f.Kr.
Romerske senatsprovinser Hispania Citerior (østkysten) og Hispania Ulterior. Stadige opprør og langvarige felttog 197—179 og 154—133 før motstanden blir brutt og hele halvøva kommer under romersk herredømme. Augustus knuser den siste motstanden 26—19, anlegger Augusta Emerita (Merida) og Caesaraugusta (Zaragoza), inndeler halvøya i keiserprovinsene Tarraconensis og Lusitania (Portugal) og senatsprovinsen Baetica i sør.

395 e.Kr.
Ved delingen av Romerriket blir Spania del av Det vestromerske rike.

409—428
Vandalene slår seg ned i Andalucia før de drar videre til Nord-Afrika. Sveberne (suevi) etablerer sitt kongedømme i nordvest, utvider det ved å legge under seg de nordligste deler av dagens Portugal.

466—484
Eurik utvider det visigotiske kongedømmet i Frankrike til å omfatte de østlige deler av Spania, i 584 erobrer Leowgild Det svebiske rike og gjør Toledo til hovedstad i Visi- (Vest-)goternes rike etter at frankerne har fordrevet goterne fra Frankrike.

Mosaic of Justinian, Sant' Apollinare in Classe, Ravenna (Italy).534—553 Den østromerske keiser Justinian erobrer den spanske sørvestkysten og gjør den til del av Det bysantinske (østromerske) rike.

615
De østromerske troppene trekkes ut, og hele halvøya beherskes av visi-(vest-)goterne.

711
Araberne (maurerne) slår visigoterhæren under Roderik og legger halvøya under Omajjadedynastiets herredømme til Abbasidene tar makten i Bagdad i 750. De kristne holder stand i nord i kongedømmene Asturia (Leon) til 978 og i det frankiske spanske markgrevskapet fra 795.

757—1031
Den siste av Omajjade-slekten Abd ar-Rahman 1. etablerer uavhengig emirat i Cordoba, fra 929 som kalifat under Abd ar-Rahman 3. (912—61), som gjenoppretter sentralmakten i kamp mot aristokratiet. Kalifmakten svekkes av tronstrider 1008—31, Asturia (Leon) gjør seg selvstendig. Kongedømmene Castilla, Navarra og Aragon oppstår i nord, utvider sine områder sørover mens de kjemper innbyrdes.

1031—86
De mauriske lokalherskerne er uavhengige og kjemper innbyrdes og mot de kristne statene. I 1085 erobrer kong Alfonso 6. av Castilla Toledo, maurerne ber om hjelp fra Marokko.

Fra 1086
hører de arabiske delene av Spania til Almoravide- dynastiets rike. Opprørere ber i 1144 de kristne om hjelp.

1126—57
Alfons 7. av Castilla hersker over alle de kristne statene, riket deles etter hans død.

1146
Almohade-dynastiet begynner erobring av de arabiske delene av Spania, holder stand mot de kristne statene.

Fra slutten av 1200-tallet Aragon blir en sjømakt i Middelhavet, erobrer Balearene 1229—35, overtar Sicilia i 1282, kamper mot Pisa og Genova om Sardinia 1323—25.

1212—38
Almohade-riket går i oppløsning etter nederlag mot Castilla i slaget ved Las Navas de Tolosa. I 1236 inntar Ferdinand 3. den hellige av Castilla Cordoba og fullfører gjenerobringen (reconguista). Bare sørøstkysten med Granada er fortsatt under maurisk kontroll. Aragon tar Valencia i 1238.

1469
Isabella av Castilla gifter seg med Ferdinand 2. av Aragon, foreningen av kongedømmene anerkjent i 1479 etter krig mot Frankrike og Portugal (1474—79). Høyadelen mister sin uavhengighet. I 1481 fornyes inkvisisjonen under Tomas de Torquemada, omvendte maurere og jøder forfølges.

1480
Toledo-avtalen blir undertegnet. Spania godkjenner Portugals erobring av Marokko og Portugal trekker sitt krav på Kanariøyene.

3. august 1492
Christopher Columbus drar med skipene Niña, Pinta og Santa Maria for å finne sjøveien til India.

1492
Granada faller og innlemmes i det spanske riket. Spanske angrep mot Nord-Afrika. Columbus seiler til Amerika i 1492. Navarra innlemmes i det spanske riket i 1512.

1498
Columbus oppdager det søramerikanske kontinent for den spanske krone.

1500-tallet
Spanske conquistadorer (Fernando (Hernán) Cortez, Francisco Pizarro) legger det meste av Sør- og Mellom-Amerika og Vestindia til den spanske kronen. Visekongedømmet Ny-Spania (Mexico) i 1535, Peru i 1542. Filippinene kommer under Spania i 1565. Karl 1. blir hertug av Burgund (med Nederlandene) etter sin far i 1506, arver Aragon og Castilla etter sine besteforeldre i 1516, tysk-romersk keiser 1519-56, styrker det kongelige eneveldet ved å slå ned comuneros-oppstanden i 1521 og begrenser byens rettigheter og stenderforsamlingens (Cortes) innflytelse. Kriger mot Frankrike om herredømmet i Italia.

1540
Jesuitterordenen (Jesu selskap), som var stiftet av den spanske adelsmannen Ignatius Loyola året før, stadfestes av paven. Dens mål er å motarbeide reformasjonen.

1556—98
Filip 2. hersker over Spania, koloniene i Amerika og de burgundiske områdene, fra 1580 er han også konge i Portugal; maureropprør i 1567 slås ned, opprør i Nederlandene fra 1572 fører til krig mot England (Den store armada i 1588); utarming av næringslivet, inflasjon, nedgang i folketallet.

1588
Filip 2. av Spania sender "Den store armadaen" mot England. Armadaen blir beseiret av engelskmennene.

6. juni 1599
Den spanske maleren Diégo Velàzquez blir født i Sevilla.

1600-tallet
Stadige kriger for å holde riket samlet; Portugal selvstendig i 1640, De forente Nederland i 1648, Franche- Comté blir fransk territorium i 1678.

3. april 1682
Den spanske maleren Bartolomé Esteban Murillo dør etter fall fra et stillas i et kloster i Cadiz.

1701—14
Den spanske arvefølgekrig mellom Frankrike, Spania og Bayern mot Storbritannia, De forente Nederland, Østerrike og de andre tyske statene resulterer i at de franske Bourbonene kommer på den spanske trone med Filip 5. Østerrike beholder De spanske (østerrikske) Nederland, Storbritannia tar Gibraltar. All spansk innflytelse i Italia går tapt ved fredene i Utrecht i 1713 og i Rastatt i 1714. Forsøk på å gjenvinne Gibraltar fra Storbritannia under Sjuårskrigen (1756-63) og Den amerikanske uavhengighetskrig (1775-83) mislykkes.

1808
Napoleon griper inn i konflikten mellom kong Karl 4. og hertugen av Alcudia. Manuel Godoy; innsetter sin bror Josef Bonaparte som spansk konge. Spanierne driver geriljakrig mot franske okkupasjonstropper, støttes av britene, og Josef trekker seg ut i 1812. Cortes vedtar liberal forfatning, som Ferdinand 7. avskaffer i 1814.

1810—24
De søramerikanske koloniene, unntatt Cuba, river seg løs og blir selvstendige. Florida selges til USA i 1819.

1819
USA kjøper Florida av Spania for 5 millioner dollar.

1820
Revolusjon tvinger Ferdinand 7. til å godta 1812- konstitusjonen og avskaffe inkvisisjonen, men i 1823 gjeninnfører kongen eneveldet med fransk troppehjelp.

31. august 1823
Franske leietropper stormer og inntar den spanske byen Cadíz.

1834—39
Borgerkrig ender med nederlag for de liberale, karlistene (tilhengere av Don Carlos, bror til Ferdinand 7.) og katalanske nasjonalister da Isabella (datter av Ferdinand 7.) blir tronfølger.

1868
De liberale fordriver Isabella og tar italieneren Amadeo 1. til konge i 1870, han abdiserer i 1873. Cortes erklærer Spania som republikk, karlistene gjør opprør.

1874
Tilhengerne av Alfons 12. (sønn av Isabella) beseirer republikanerne og slår ned karlistene.

20. april 1893
Den spanske maleren Juan Miró blir født.

1898
Krig med USA, som kommer opprørerne på Cuba til unnsetning. Spania mister Cuba, som blir selvstendig (USA-protektorat 1809—1902). Filippinene og Guam overtas av USA. Av Spanias koloniimperium gjenstår bare noen mindre områder i Afrika.

1900-tallet
Sterk sosial og politisk uro, separatistbevegelse, særlig i Catalonia og i de baskiske provinsene. Protektoratet Spansk Marokko etableres i 1912, opprør blant berberne under ledelse av Abd al-Qrim 1921—26. Fagbevegelsen preges av syndikalisme. Landet er nøytralt under Første verdenskrig.

1922
Benavente, J. Spania får nobelprisen i litteratur.

1923
Primo de Rivera oppretter militærdiktatur for å slå ned opprøret i Marokko og skape orden i Spania; får liten tilslutning og går av i 1930.

1930—36
Politisk og sosial uro, separatistbevegelser, brenning av klostre og kirker; republikken proklameres i 193l, stat og kirke skilles, jordreformer uten erstatning, konservativ valgseier i 1933, stadige regjeringskriser, politisk vold, generalstreik i 1935. Folkefronten (sosialister, republikanere, kommunister, syndikalister) seirer ved valget i 1936.

1936—39
Offisersopprør i Marokko innleder borgerkrigen. General Francisco Franco blir leder for opprørstroppenes, "nasjonalistenes" regjering (Burgos-regjeringen). Opprørerne får støtte av tysk flyvåpen og italienske tropper, mens vestmaktene holder fast ved ikke- intervensjon. Regjeringen (republikanerne, lojalistene) støttes av frivillige fra utlandet (internasjonale brigader), indre strid mellom kommunistene og sosialister, liberale. Republikken bryter sammen i febr. 1939.

Fra 1939
Franco er statssjef, Spania får et fascistisk diktatur med ensretting og undertrykkelse av opposisjonen, Falangen er eneste tillatte parti. Spania er nøytral under Annen verdenskrig (frivillige-"blå divisjon" på tysk side). Utenrikspolitisk isolering fra 1945 mykes opp i 1950-årene med militæravtaler med USA og konkordat med Vatikanet i 1953.

21. januar 1941
Operasangeren Plácido Domingo blir født.

1955
Spania blir medlem av FN.

1956
Jiménez, J.R. Spania får nobelprisen i litteratur.

1956
Marokko får sin fulle selvstendighet i 1956 og Spania forlater — i likhet med Frankrike, både protektoratet (Ifni først i 1969) og byene.

1960-årene
Økonomisk fremgang, økende turisttrafikk, politisk liberalisering og krav om politiske og sosiale reformer.

1968
Ekvatorial-Guinea bryter med det spanske kolonistyret og erklærer seg selvstendig.

1975
Franco dør, Juan Carlos blir konge, innleder demokratiseringsprosess, ny konstitusjon i 1978, indre selvstyre for Catalonia og Baskerland. I 1982 valgseier for sosialistpartiene. Spania forlater sitt siste koloniområde, Spansk Sahara (Vest-Sahara).

1977
Aleixandre, V. Spania får nobelprisen i litteratur.

1982
Félipe Gonzalez Marquez blir statsminister. Spania blir medlem av NATO.

1986
Spania blir medlem av EU.

1989
Cela, C.J. Spania får nobelprisen i litteratur.

1992
Den katolske kirken mister sitt maktmonopol. Verdensutstilling i Sevilla og markering av 500-årsdagen for Columbus' ankomst til Amerika.

1993
Den høye arbeidsløsheten, særlig i sør, og de mange korrupsjonsskandalene har svekket sosialistpartiet. Partiet går tilbake ved valget, men lykkes i å etablere en mindretallsregjering.

1996
De konservative vinner en meget knapp valgseier. José Maria Aznar blir statsminister.

Zapatero - Nåværende statsminister.




✔ ' ' »»




¿Deseas dejar algun comentario sobre la Web SPANSKBLOGG?

Skriv gjerne en kommentar !

 
Hazte seguidor | RSS | Versión para Móvil | Información | |Mapa del Sitio | Facebook | Twitter | YouTube | Tecnologia de Blogger | Google Search




RSS Videos de Youtube | RSS Peliculas via Youtube | Twitter / SPANSKKURS | Twitter / Spansklærer |

Spanskkurs på Nesodden - Spanskundervisning i Oslo



Ir arriba - Up - Opp