Kristofer Columbus og Guanahani [Amerika]



Dale Me Gusta Dale Me Gusta, y comparte con tus amigos , y comparte con tus amigos




Kristofer Columbus kommer til Guanahani i Amerika

Til tross for at Kristofer Columbus er en av verdenshistoriens mest kjente oppdagere, fikk ikke Columbus nyte fruktene av sin oppdagelse av Amerika. Han døde ensom, fattig og forglemt i 1506, sveket av hans misunnelige fiender, og tidligere allierte. Men hvordan kunne Columbus komme på den vanvittige ideen å reise tusenvis av nautisk mil vestover mot ingenting? Denne mannen må ha vært svært eventyrlysten og dumdristig.

Kristofer Columbus er en svært gåtefull mann, for vi veit svært lite om han. Det vi veit er at Kristofer Columbus ble født i Genova i 1451, men var i motsetning til han sa selv, av meget lav byrd. Hans far var ullvever og later til å ha levd i små kår. Columbus dreiv for det meste med det samme yrket som faren sin i sine yngre dager. En del sjøreiser på Middelhavet gjorde han riktignok også, men sannsynligvis som kjøpmann, ikke sjøfarer.

Omkring 1470 slo Kristofer Columbus seg ned i byen Lisboa etter å ha blitt med et handelskip til Portugal. Columbus kom i kontakt med sjøfartsinteresserte kretser gjennom hans bror Bartolomeo som bodde i Lisboa. Seinere giftet Columbus seg med en portugisisk kvinne, og da svigerfaren, som hadde vært guvernør på en øy nær Madeira, døde arvet han verdifulle geografiske arbeider. Portugiserne var på denne tida oppdagelsesferdenes pionerer, og når det gjaldt kunnskapene om skipsbygging, geografiske og nautiske spørsmål, var portugiserne suverène i Europa. Og det var uten tvil alt dette som gav støtet til Columbus' livsverk.

Nå var målet satt, men hva var egentlig målet? Det har vært diskutert lenge om dette, men det legges vekt på at målet var å finne sjøveien til India. India, med sine verdifulle kryddere og andre skatter, var et ettertraktet handelsmål på denne tida. Ideen var å seile rundt Jorda mot vest til India, som ble påstått å være kortere reise enn å seile mot øst. Men det viste seg ikke å være helt enkelt å få hjelp og støtte til en slik dristig ferd.

Fra begynnelsen av 1480-tallet arbeidet Columbus energisk på å virkelighetgjøre sine planer. Han prøvde først å få støtte av den portugisiske kongen Johan II, men fikk avslag. Det endte med at Spania ga han støtten han lengtet etter, men ventetida var lang, gode kontakter hjalp han mye. Lyktes det han å virkelig å finne nytt land, skulle han bli utnevnt til visekonge og guvernør over området. Han skulle få samme rang som storadmiralen av Kastilla og dessuten ti prosent av de inntektene handelen av det nyoppdagede landet ville gi.

Med ett slag hadde Columbus fått en sjanse til å bli en av Spanias rikeste og mektigste menn. Mange års slit og strev hadde båret frukt. Uten tvil skyldtes hans seier først og fremst av hans egen eiendommelige og sterke personlighet. Columbus betraktet seg som en av Guds utvalgte, og under fordringene med kongeparet Ferdinand og Isabella av Spania fremholdt han stadig at det var Guds vilje at han skulle oppdage nytt land, for på den måten å starte et nytt korstog. Dette var et argument som gjorde dypt inntrykk på det spanske kongeparet. Religiøsiteten var "kjernen i Columbus' vesen" sies det.

Reisen til det som skulle hete "Amerika"

3. august 1492 forlot Kristofer Columbus' lille flåte, Palos' havn. Flåten bestod av flaggskipet Santa Maria, som ble ført av Columbus selv, og de to mindre fartøyene, la Niña og la Pinta, som sto under kommando av hans fortrolige medhjelpere, brødrene Pinzon. Kursen ble først satt til Kanariøyene, hvor det ble gjort et lengre opphold, og så bar det ut på Atlanteren.

Columbus meddelte nå besetninga på skipene at de måtte befinne seg like i nærheten av visse øyer, som han hadde kjennskap til. At de enda ikke hadde nådd fram til dem, kunne bare skyldes havstrømmer som dreiv skipene ut av kurs, la han til.

I flere uker hadde de vært under seil dag og natt, og nesten hele tida hadde Columbus selv stått ved roret ombord på Santa Maria, i stadig stigende spenning; søvn unte han seg bare noen få timer i døgnet. 9. september skrev han i dagboka: "Seilte i dag 19 leguas (en legua = ca. 5 km), men besluttet å oppgi et lavere tall, for at ikke besetningen skulle bli grepet av forferdelse over at distansen er blitt så lang". Dette knepet å oppgi kortere distanse enn det de hadde tilbakelagt, brukte han seinere på reisen også. Stemninga blant sjøfolkene begynte næmlig å bli temmelig urolig. De var redde og spurte seg selv om de noensinne ville kunne finne hjem igjen og merket seg ivrig alt som kunne tyde på at de nærmet seg land. Tang og sjøgress, en hval og en sjøfugl de mente var en landfugl ble sett på som sikre tegn. Uroen tiltok så i styrke da den lille flåten nådde et belte hvor det var helt vindstille. Sjøfolkene ble bekymret at de aldri ville få nok vind til å komme seg tilbake til Spania.

Plutselig blåste det opp igjen etter lange tider med helt vindstille, og seilaset fortsatte. For ingen makt i verden skulle nå få Kristofer Columbus til å gi opp og vende tilbake. For å stimulere sjøfolkenes interesse, satte han opp en belønning til den som først fikk land i sikte, og det løftet later til å ha hjulpet på stemningen ombord.

25. september kom så den første rapporten. Martin Alonzo Pinzon signaliserte til Columbus at han så land, og at belønninga derfor tilfalt han. Overveldet av sinnsbevegelse falt Columbus på kne og takket Gud. Sjøfolkene klatret opp i riggen, og alle om en erklærte at de så land. Snart viste det seg at det hele hadde vært et synsbedrag. Det de hadde sett var skybanker i horisonten. Begeistringa gikk over til det svarteste mismot, og mannskapet begynte igjen og knurre og klage. Det later til å vært fare for mytteri.

12. oktober fikk ekspedisjonen land i sikte for første gang på flere uker seilas. Seilene ble tatt inn og ankeret droppet. Spanjolene var kommet fram til en øy, som på de infødtes språk ble kalt Guanahani, den tilhører Bahamaøyene og er sannsynligvis identisk med Watling Island.

Møtet med Indianerne og det som skulle hete "Amerika"

En mengde innfødte begynte å samle seg på stranda hvor Kristofer Columbus og hans menn hadde ankommet. "Jeg så," skreiv Columbus i dagboka si "at de var vennligsinnede, og at de lettere ville omvendes til den kristne tro ved mildhet og overbærenhet enn med makt. Derfor ga jeg halsbånd av glassperler til noen og røde luer til andre. Og de var meget begeistret og viste oss stor hengivenhet. Seinere svømte de ut til skipene våre og hadde med seg spyd, nøster av bomullstråd, papegøyer og annet, som de ga i bytte for forskjellige småting som bjeller og glassperler."

"De menn jeg så," fortsetter Columbus, "var unge, neppe over 30 år. Alle var de velbygde. Håret deres er kort og stritt som tagl og kjemmet ned over øynen. Hudfargen minner om den som innbyggerne i kanariøyene har, den er verken sort eller hvit. De maler seg med sort, og rød eller hvit farge, noen i ansiktet, noen over hele kroppen. Det virker som om disse innfødte har god forstand og ville kunne bli utmerkete tjenere, for jeg så at de oppfattet meget raskt hva jeg sa til dem. Jeg tror også at de villig ville la seg omvende til kristendommen, for de later til og ikke ha noen religion."

Det var imidlertid en omstendighet som gjorde Columbus litt urolig - de innfødte var åpenbart meget fattige. Han seilte imidlertid videre og kom til en øy hvor de innfødte bar på seg små gullringer i nesen. Ved hjelp av tegn forsøkte de å forklare ham et sted lenger mot syd fantes det en konge, som eide hele skipslaster med gull. Men de kunne ikke gi noen opplysning om hvordan spanjolene kunne finne ham.

Spanjolene behandlet de innfødte brutalt, og ikke som likeverdige mennesker. Jakten på gull var like mye som en besettelse som en nødvendighet for videre ferder. Det Spania ville ha var rikdom, og gull var absolutt det beste de kunne vise fram når de kom hjem igjen. Derfor var Kristofer Columbus stadig på leting etter gull, men han var også opptatt å føre nedtegnelse av det nye landet, som han først var overbevist om å være India.

28. oktober kom ekspedisjonen fram til Cuba, som Columbus identifiserte med Cipangu (Japan) seinere forandret han mening og antok at det var en del av det asiatiske fastland. På Cuba ble ekspedisjonen rammet av den ene ulykken etter den andre. Tross i at Santa Maria grunnstøtte og at kommandanten på Pinta ble lei av instrusjonene Columbus ga han og ville prøve lykken på egen hånd, grunnla Columbus den første spanske koloni i Den nye verden. Den lå på øya Hispaniola, det nåværende Haiti.

Like etter bestemte Kristofer Columbus seg for å vende hjemover for å avlegge rapport for det spanske kongeparet.

På turen hjemover kom den svikefulle Martin Alonzo Pinzon tilbake med skipet la Pinta og ba om tilgivelse for sin dumme opptreden. Etter en stormfull og slitsom reise ankret Kristofer Columbus opp i Palos' havn 15. mars 1493. hele reisen hadde tatt 7 måneder.

Dette var den første reisen.

Kilder:
Menneskenes liv og historie nr.11, Carl Grimberg bind
Vikinger og indianere, Faktum forlag



Ønsker du å lære spansk i Norge?


Delta i vårt diskusjonsforum - snakk om det spanske språket!

EsEspañol® -es genial - Org.nr: 987 029 919






¿Deseas dejar algun comentario sobre la Web SPANSKBLOGG?

Skriv gjerne en kommentar !

 
Hazte seguidor | RSS | Versión para Móvil | Información | |Mapa del Sitio | Facebook | Twitter | YouTube | Tecnologia de Blogger | Google Search




RSS Videos de Youtube | RSS Peliculas via Youtube | Twitter / SPANSKKURS | Twitter / Spansklærer |

Spanskkurs på Nesodden - Spanskundervisning i Oslo



Ir arriba - Up - Opp